Hvilken informasjon finnes i et fødselsnummer?
Fødselsnummer
Fødselsnummer er betegnelsen på alle de elleve siffrene.
Fødselsdato
Fødselsdato er de seks første siffrene i et fødselsnummer. Det består av dag (to
siffer), måned (to siffer) og år (kun de to siste siffrene i årstallet).
Statsborgerskap (D-nummer)
Utenlandske statsborgere med norsk personnummer får lagt til fire (+4) på det
første sifferet (Statsborgerskap), slik at en utlending født 31.desember ville
ha et fødselsnummer som starter på 7112 i stedet for 3112. Et slikt
fødselsnummer kalles gjerne for et "D-nummer".
(Det finnes også fødselsnummer der førstesiffer starter på 8 eller 9. Slike
nummer er kun for internt bruk dersom man ikke kjenner det virkelige
fødselsnummeret (for eksempel for nyfødte på fødestue). Dette kalles H-nummer
(hjelpenummer). Denne måten å lage H-nummer er nå utgått, nå skal H-nummer lages
ved at tredjesiffer skal adderes med 4. Altså at månedene teller fra 41 for
januar til 52 for desember.)
Personnummer
Personnummer er de fem siste siffrene i et fødselsnummer. Det består av et
tre-siffret individnummer og et to-siffret kontrollnummer.
Individnummer
Det er individnummeret som skiller alle personene som er født på samme dag. I
tillegg er det bygget opp slik at det skiller en 104 år gammel person fra en 4
år gammel person som er født på samme dag, og det skiller mellom gutt og jente.
Århundre
For personer der århundre-siffrene er oddetall (år 1900-1999), er individnummeret mellom 499 og 000 (århundresifferet er 0, 1, 2, 3
eller 4). For personer der århundre-siffrene er partall (år 1800-1899, år
2000-2099), er individnummeret mellom 999 og 500 (århundresifferet
er 5, 6, 7, 8 eller 9). Dermed kan man vite om en person er 2 år (f.eks 3112079...) eller 102 år (f.eks 3112074...).
Spesielle unntak i forhold til hovedregelen for århundresiffer i individnummer.
Kjønn
I tillegg er individnummeret slik at gutter får oddetalls-nummer (999, 997, 995
og så videre) mens jenter får partalls-nummer (998, 996, 994 og så videre). Så
personen med fødselsnummeret i figuren har 7 som kjønns-siffer (sistesiffer i
individnummeret) og er altså en gutt.
Dette fører til at man ikke kan registrere mer enn 250 gutter eller 250 jenter
med samme fødselsdag. På grunn av måten kontrollsiffrene er bygget opp, senkes
dette tallet til omkring 210 gutter og 210 jenter som maksimalt pr dag. Det
tilsvarer (veldig grovt regnet) at man kan ha en befolkning på omkring 10
millioner mennesker i Norge før det "går fullt".
Kontrollsiffer
De to siste siffrene i et fødselsnummer og personnummer er kontrollsiffer. De
kan regnes ut matematisk på bakgrunn av de ni første siffrene. Formelen for å
regne ut disse er så sinnrikt formulert at dersom man skriver kun et siffer feil
i et fødselsnummer, så vil man alltid oppdage det fordi kontrollsiffrene ikke
stemmer. Og skriver man flere siffer feil, eller bare dikter opp et vilkårlig
fødselsnummer, vil det alltid være mer enn 99% sannsynlighet for at
kontrollsiffrene ikke stemmer. - Og, det er da også kontrollsiffrenes oppgave: Å
sørge for at man ikke velger feil person bare på grunn av en enkel skrivefeil.
(Kontrollsiffer er også brukt i andre systemer, som foreksempel både
bankkontonummer og KID-kode på bankgiro.)
|