Skip Navigation LinksNorske fødselsnummer : Praktisk informasjon : Oppbygging : Etter år 2040
Skip Navigation Links
Praktisk informasjon
Verktøy
Teknisk
Om fnrinfo
Fødselsnummerleksikon

Muligheter for fødselsnummer i framtiden (fra 1.januar år 2040):

På grunn av noen uheldige rutiner på 1980- og 1990-tallet (forklart her), har det blitt slik at dagens regelverk for oppbygging av fødselsnummer kun varer til 31.desember 2039.

Kort fortalt skyldes dette at det vil være for få individnumre å velge mellom fra år 2045.

Det er ennå ikke bestemt noe om hvordan oppbyggingen av fødselsnummer vil være etter år 2040, men det er mange forslag til hvordan dette kan løses:

Øke fødselsnummerets lengde fra 11 til 12 siffer

Dersom man legger på et ekstra siffer i fødselsnummeret og dette legges til på individnummer-delen (slik at denne økes fra tre til fire siffer), vil det ti-dobble antall mulige fødsler pr dag, noe som vil sikre oss langt inn i framtiden.
Ulempen med dette er at alle systemer, blanketter og skjema forutsetter at fødselsnummer er på elleve siffer, og å bygge om dette vil være en stor oppgave. (Det samme argumentet kom fram da man i 1993-1994 gikk fra syv til åtte siffer i telefonnumrene i Norge, men det gikk greit å øke antall siffer likevel.)

Ha kun ett kontrollsiffer

Ved å gå fra to til kun ett kontrollsiffer kan man øke antall individsiffre fra tre til fire uten å måtte øke fødselsnummerets lengde. Også dette vil ti-dobble antall mulige fødsler pr dag.
Den store ulempen med en slik omlegging er at man da vil risikere at en skrivefeil i et siffer faktisk kan være en annen persons gyldige fødselsnummer. (I dag, med to kontrollsiffre vil en skrivefeil i et siffer alltid bli oppdaget.) Denne tryggheten i sikring mot skrivefeil (og dermed sikring av personvernet) mener de fleste at må tillegges ganske stor vekt, slik at denne løsningen anses som uaktuell.

Åpne for "spesialbetydning" i måned-siffrene

Siffer tre og fire i fødselsnummeret inneholder en persons fødselsmåned. Å kun benytte tallene fra 01 til 12 kan man (med rette) se på som "sløsing" med plassen. Ved å for eksempel kunne legge til både 20, 40, 60 og 80 på månedsnummeret (slik at januar ikke bare har "01" som i dag, men får både "01", "21", "41", "61" og "81"), vil man få fem-dobblet antall mulige fødsler pr dag. Også det vil sikre oss i uoverskuelig framtid (så lenge vi er under omkring 50 millioner innbyggere i Norge).
Eneste ulempen med dette vil være at dato-kontrollen for fødselsnummre må oppjusteres, men det er dog en mye mindre omprogrammering enn noen av de to foregående alternativene. Denne løsningen er derfor absolutt den mest aktuelle løsningen på "plass-problemet".

Gi nytt personnummer til "de eldre enn 100 år"

For å sikre at personer som blir eldre enn 100 år ikke har samme personnummer som nyfødte, har man i dag 500 individnumre for oddetalls-århundre og de 500 andre individnumrene for partalls-århundre. Om man i stedet sa at alle fikk nytt personnummer (individnummer og kontrollsiffer) når de blir 100 år (eller gjerne ved 95-års alderen for å ha en 5-års "fri-periode" før gjenbruk), så er det trolig så få 100-åringer at de kun behøver for eksempel serien fra 099 til 000 (førstesiffer 9). Dermed vil nyfødte kunne benytte de resterende 900 individnumrene (fra 999 til 100) uten problemer. Dette vil øke kapasiteten med 80% i forhold til i dag, og gjøre det mulig å fortsette også etter år 2040 uten noen endringer i datasystemer.
Ulempen med denne løsningen er det at alle som blir meget gamle (for eksempel 95 år) må bytte personnummer. Det å bytte personnummer blir gjort allerede i dag (ved kjønnsskifte og ved beviselig feil fødselsdato), så det skal alle systemer ha tatt høyde for allerede. En annen ulempe er at et fødselsnummer blir gjenbrukt på en ny person etter noen få år, mot over 80 år i dag. Disse "personlige" ulempene mener de fleste at må tillegges ganske stor vekt og dessuten er det ikke så mange ny numre som frigis med dette alternativet, så denne løsningen anses som uaktuell.

Fjerne dato-betydningen i fødselsnummeret

Ved å fjerne dato-betydningen i de seks første sifrene av fødselsnummeret vil kapasiteten øke med det 13-dobbelte. Det betyr i praksis at man får et ni-siffret individnummer med to kontrollsiffer bakerst, tilsammen elleve siffer som i dag.
Ulempene med dette er at mange systemer i dag ikke har egne felt for fødselsdato da dette kan utledes av fødselsnummeret. En slik omlegging vil derfor føre til en relativt stor og kostbar ombygging av datasystemer og skjema, for ikke bare må kontrollen av fødselsnummer endres, men man må samtidig legge inn nye felt for fødselsdato.

Den beste løsningen?

Slik det ligger an i dag, er nok den mest foretrukne løsningen å åpne opp for en at månedene ikke bare registreres som månedsnummer, men at hver måned får fem alternative numre (januar får "01", "21", "41", "61" og "81", februar får "02", "22", "42", "62" og "82" og så videre opp til desember som får "12", "32", "52", "72" og "92").

Dette er en programmeringsmessig liten og lettvint foranddring. Systemet med individnumre og kontrollsifre kan fortsette som forutsatt og uten endringer. Og man kan da fortsatt lese både fødselsdato og kjønn ut av fødselsnummeret slik at ingen skjema behøver å omarbeides for å hente inn det i tillegg til et fødselsnummer.

Men løsningen med å fjerne dato-betydningen fra fødselsnummeret skal man være klar over at har sin egen "heia-gjeng", nemmelig den gruppen som ønsker et "anonymt" fødselsnummer som ikke inneholder noen form for "identifikasjon" (som fødselsdato). Så selv om det samfunnsmessig og teknisk sett er en dårlig løsning, er det mulig at en del politikere og rikssynsere tar til orde for denne modellen for å tekkes denne "heia-gjengen".

Hva som faktisk velges er det ennå ingen som vet...